Har det noe for seg?
TEK10 er den gjeldende forskriften om tekniske krav til byggverk i Norge. I forskriftens § 14-1 heter det at «byggeverk skal prosjekteres og utføres slik at lavt energibehov og miljøriktig energiforsyning fremmes.» Her defineres også standard målemetode: «Beregninger av bygningens energibehov og varmetapstall skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 3031 Beregning av bygningens energiytelse – Metode og data. U-verdier skal beregnes som gjennomsnittsverdi for ulike bygningsdeler.»
Laft med isolasjon eller laft av helved?
Det har kommet egne energikrav til boligbygninger med laftede yttervegger og fritidsboliger (Kilde: Byggdetalj 471.025). Det interessante er at det nå skilles mellom laft av helved og laft med isolerende kjerne (Isolaft®). Forskjellen ligger i at laft av helved nå skal reguleres etter dimensjon (8” eller 6” tømmer), og ikke etter U-verdi, som vanlig er for yttervegger.
Laft med isolerende kjerne, og for såvidt alle andre byggematerial, reguleres etter det generelle minstekravet som er satt for U-verdi i yttervegg for småhus og fritidsboliger under 150m2 på 0,22 W/m²K. Isolaft® byggesystem er med andre ord innenfor dette kravet, og kan sammenlignes med andre kjente byggematerialer.
Isolaft® i bolighus
Dersom Isolaft® byggesystem skal benyttes for bolighus og fritidsboliger over 150m2, vil det få samme krav som TEK10 stiller til yttervegger av andre byggematerial; 0,18 W/m²K (Kilde: Byggdetaljer 471.018 og 471.023). Ved å omfordele varmetapspostene mot tak, gulv og vindu, vil Isolaft® byggesystem med god margin også innfri disse kravene - og man får et isolert laftet bolighus som tilfredsstiller TEK10.
Redusert krav til laftede bygg
Når det gjelder andre laftede bygg, har forskriften i § 14-6 gitt et eget minstekrav, som ikke er like strengt regulert. Dette betyr at det tillates å bygge mindre energivennlig med laft av helved, sammenlignet med andre byggemetoder. Årsaken er enkel; Med 8” ovalt tømmer, som vanligvis benyttes i laftebygg i dag, er det ikke mulig å innfri de samme kravene som stilles til andre byggemetoder. Varmetapet er for stort.
Laft med isolerende kjerne, og for såvidt alle andre byggematerial, reguleres etter det generelle minstekravet som er satt for U-verdi i yttervegg for småhus og fritidsboliger under 150m2 på 0,22 W/m²K. Isolaft® byggesystem er med andre ord innenfor dette kravet, og kan sammenlignes med andre kjente byggematerialer.
Isolaft® i bolighus
Dersom Isolaft® byggesystem skal benyttes for bolighus og fritidsboliger over 150m2, vil det få samme krav som TEK10 stiller til yttervegger av andre byggematerial; 0,18 W/m²K (Kilde: Byggdetaljer 471.018 og 471.023). Ved å omfordele varmetapspostene mot tak, gulv og vindu, vil Isolaft® byggesystem med god margin også innfri disse kravene - og man får et isolert laftet bolighus som tilfredsstiller TEK10.
Redusert krav til laftede bygg
Når det gjelder andre laftede bygg, har forskriften i § 14-6 gitt et eget minstekrav, som ikke er like strengt regulert. Dette betyr at det tillates å bygge mindre energivennlig med laft av helved, sammenlignet med andre byggemetoder. Årsaken er enkel; Med 8” ovalt tømmer, som vanligvis benyttes i laftebygg i dag, er det ikke mulig å innfri de samme kravene som stilles til andre byggemetoder. Varmetapet er for stort.
U-verdi for ulike laftetømmer
|
6” laftetømmer: |
0,84 W/m²K (Byggforsk 471.025) |
|
8” laftetømmer: |
0,65 W/m²K (Byggforsk 471.025) |
|
Isolaft® byggesystem: |
0,22 W/m²K |
Ut fra bestemmelsene i TEK10, vil det altså være mulig å bygge laftebygg etter følgende krav til den laftede veggen:
|
Laftebygg som helårsbolig: |
Minst 8” tømmer, tilsvarende 0,65 W/m²K |
|
Laftebygg som fritidsbolig større enn 150 m²: |
Minst 8” tømmer, tilsvarende 0,65 W/m²K |
|
Laftebygg som fritidsbolig mindre enn 150 m²: |
Minst 6” tømmer, tilsvarende 0,84 W/m²K |
Isolaft® - et unikt energiløfte!
Har dette noe for seg? Hvor mye bedre er faktisk en Isolaft® vegg, sammenlignet med en laftet vegg med eksempelvis 8” tømmer? Noen enkle regnestykker vil kunne forklare dette. Om vi regner på hvor mye varmetap en 8” laftet vegg gir fra seg av varme, sammenlignet med en Isolaft® vegg, vil svaret kunne måles i kroner og øre. Det er jo ofte dét det handler om!
|
Regnemodell:
1. Oppvarmet areal x U-verdi = Varmetap kW/⁰C
2. Varmetap/⁰C x Antall timer x Temperaturdifferanse x Pris/kWh = Est. varmetap i kroner/døgn |
|
Isolaft®:
1. (143 m2 x 0,22 W/m²⁰C) = 31,46 W/⁰C = 0,031 kW/ ⁰C
2. 0,031 kW/ ⁰C x 24 timer x 30⁰C x 1 kr/kWh = 22,65 kr/døgn |
|
8” tømmer:
1. (143 m2 x 0,65 W/m² ⁰C) = 92,95 W/⁰C = 0,092 kW/ ⁰C
2. 0,092 kW/ ⁰C x 24 timer x 30⁰C x 1 kr/kWh = 66,92 kr/døgn |
|
Forutsetninger: En normal norsk vinter gir oss raskt 10 minusgrader. En akseptabel innetemperatur på 20 grader foretrekkes av mange, når man oppholder seg i hytta. Altså en reell forskjell på 30 grader, som veggen skal isolere. Vi har tatt for oss en ganske vanlig hytte med et oppvarmet bruksareal på 134 m2. Den har et oppvarmet veggareal = 143 m2. I tillegg kommer altså varmetapet for normalt gode vindu, tak og gulvflater. Men for å gjøre regnestykket fokusert på veggtypen, holder vi disse utenfor her. |
Kilde: Regnemodellens grunntall er hentet fra Sintef Byggforsk, Kontroll og dokumentasjon av bygningers energieffektivitet i henhold til TEK.